Det å bry seg om teknologiens farer er et privilegium

Jeg så nylig videoen «how to rage bait Americans» av Christophe. Og jeg blir litt overrasket. Fordi jeg er kanskje unødvendig skeptisk til KI og dens utvikling. Spesielt for samfunnet. Jeg mener at KI er et kontinuerlig brudd på opphavsrett, og at det aldri burde være noe mer enn et verktøy. Det burde aldri erstatte tanker eller mennesker, og du burde aldri la KI skape bilder, plakater eller ting som skal gå ut og vises mot mennesker.

Men etter denne videoen har jeg skjønt at det er en ekstremt privilegert tanke.

I videoen utforsker Christophe nærmere hvorfor det er så mye KI-generert politisk «ragebait» siktet mot de største landene i verden. Fordi det er ikke bare siktet mot høyresiden, men også venstresiden (selv om høyre-innholdet gjør det betydelig bedre i «views»). Det han raskt finner ut av, er at majoriteten av kontoene som står bak dette innholdet er fra sørasiatiske / afrikanske land. Hvorfor? Jo fordi de tjener så sykt mye penger på å publisere i USA, hvor du får mye mer utbetalt per visning enn hva du gjør i hjemlandet ditt. Christophe får jo et tydelig inntrykk av at dette bare er en ny form for «svindel».

Men er dette egentlig svindel? Dette innholdet er jo ekstremt og siktet mot politiske holdninger for å forsterke meningene til individer. De spiller på menneskets umiddelbare sinne og interesse for å skape et bedre liv for samfunnet sitt, eller sin flokk.

Fordi dessverre er det dette KI som teknologi har blitt til. Folk lager flere hundre videoer raskt for å tjene penger. Derfor har det heller ingenting å si hva slags innhold som blir produsert. Det som betyr noe er views. Og er det noe mennesker gir views til, er det politikk og videoer som engasjerer folk på godt og vondt.

Det er også denne formen for innhold som er vanskeligst å stoppe. Fordi det å redusere eller stoppe aktører fra å produsere politisk innhold, vil gi aktøren tydelig backlash, som gjør at de bevisst velger å ikke røre den typen innhold. Og i kombinasjon med KI blir det enda raskere å produsere og dele «rage bait slop».

Denne kombinasjonen er en «perfect storm» for denne typen «rage slop».

The «coaches»

Jeg har tenkt at denne teknologien kan, og vil, skape en større trussel for samfunnets tillit til medier og hverandre, og at KI blir brukt for å overtale eller raskt overbevise folk. Men det jeg kanskje ikke har skjønt, er at grunnen til at slikt innhold eksisterer kanskje ikke er ondsinnethet, men at det rett og slett er et desperat forsøk på å tjene penger. Det er jo på akkurat samme måte Andrew Tate ble såpass populær. Han lovet et liv som var svært interessant for unge menn, bare ved å dele, coache og fortelle akkurat det samme som han sa. Et økonomisk og status-jag. Det å være en «trener» er akkurat en av grunnene til at dette blir stort, fordi den formen for innhold også er noe av det som tar av.

Om KI kan gi samtlige folk et bedre liv ved å skape hjerneråte for et annet land, et annet politisk system som ikke angår dem, hvem er jeg til å klandre dem?

Muligheten jeg har til å stå på mine prinsipper om teknologiens utvikling, er bare et privilegium jeg har for å være «utdannet» og en økonomisk trygghet som eksisterer bare ved å bo i Norge. Om det gir noen muligheten til et bedre liv? Hvem er jeg til å pålegge folk med mindre rettigheter og muligheter, tanker om hvordan man skal vurdere etiske og demokratiske tankerekker? Hvem er jeg til å vurdere dårlig eller «farlig» teknologi, dersom noen kan forsørge familien sin ved å bruke det?

Hadde jeg vært fattig, hadde jeg heller ikke brydd meg om hva som er sant eller usant. Jeg hadde jo bare brydd meg om hva som gir meg views. Nyheter hadde blitt det samme som en kattevideo. Optimalisert for mest mulig views. Selvfølgelig er ikke det bra. Det er ikke bra at noen aktivt ønsker å gjøre oss sinte fordi de tjener penger på oss. Det blir fort en umiddelbar negativ utvikling for den globale og nasjonale tryggheten. Men denne bekymringen jeg har? Den for samfunnets stabilitet, for demokratiet? Den finnes rett og slett ikke hos disse folka.

Det at jeg kan bry meg er et stort privilegium, som jeg dessverre ikke var klar over før nå.